Another Side of Bob Dylan (1964)

For oss som ikke løp til platebutikkene en vakker augustdag i 1964, er det vanskelig å skjønne at denne vakre plata skulle vekke en slik forargelse som den gjorde. Dylans siste enmannsprosjekt på mange, mange år ble imidlertid det første i en serie med oppbrudd fra dem som trodde de var Dylans menighet.

Innspilt 9. juni 1964

Utgitt 8. august 1964

Låter:
All I Really Want To Do
Black Crow Blues
Spanish Harlem Incident
Chimes of Freedom
I Shall Be Free No. 10
To Ramona
Motorpsycho Nitemare
My Back Pages
I Don’t Believe You
Ballad in Plain D
It Ain’t Me Babe

Protestbevegelsen som nærmest anså Dylan som Jesus sjøl, følte at de fikk denne plata rett i fleisen. De som håpte på nye ildfulle politiske statements de kunne bruke på plakatene sine, fikk istedet problematiserende kjærlighetssanger. Hva pokker var dette?

Det bidro ikke til å dempe gemyttene at produsenten Tom Wilson overkjørte Dylan og valgte albumtittelen Another Side of Bob Dylan. Dylan var redd tittelen skulle ta avstand fra de tidligere platene, og det var aldri hans idé.

Magasinene som hadde hyllet Dylans tidligere sanger, mente nå at Dylan hadde sviktet dem, og på Newport fikk han velmente råd om å kanskje gå tilbake til det han kunne. Noen mente han prøvde å bli popartist, og det burde han selvsagt holde seg for god til. Vittige tunger mente det var protestpop, for der Beatles sang ” She loves you yeah, yeah, yeah” synger Dylan “No, No, No It ain’t me babe”… Og folkdronninga sjøl, Joan Baez, kunne ett år seinere synge låten og presentere den som “protestsangen No, no, no, it ain’t me, babe” (se video)

Hele albumet er spilt inn i løpet av noen timer. Dylan kom i platestudio klokka 19.30 på kvelden og dro igjen klokka 01.30 på natta. Og i løpet av de seks timene rakk han i tillegg spille inn Mr. Tambourine Man, som ikke skulle bli med før på neste plate!

Se video “It Ain’t Me Babe” (Don’t Look Back outtakes)
(artikkelen fortsetter under videoen)

Mens de tidligere sangene hadde vært enkle løsninger på vanskelige spørsmål der Bob Dylan hadde rettet pekefingeren og sagt Fy!, ser han ting fra flere vinkler i låtene han kommer med her. Kanskje ligger løsningen til konflikter inne i folk – enten det er spenningen mellom mann og kvinne eller i grensen melom krig og fred. Og det synger han vakkert pom på mange av sangene på denne plata.

Den eneste reine protestsangen her er Chimes of Freedom -sangen som noen år seinere skulle brukes som Amnesty-hymne da Bruce Springsteen, Sting, Peter Gabriel, Tracy Chapman og Youssou N’Dour la ut på turné sammen.

Min vurdering:
En av hans beste plater. Tekstene er mer personlige, mindre storpolitiske. Dylan synger bedre enn på noen av de tidligere platene der han nærmest anstrenger seg for å høres ut som en eldre, reflektert mann. Her tør han være den unge mannen han er – rimelig opptatt av mann/kvinne-forholdet. “Tenk sjøl” er budskapet fra en Dylan som synes å mistrives med å skulle gi alle svarene. Bak det akustiske hører vi for første gang rockeren Bob Dylan. Diamantene står i kø: “To Ramona”, “All I Really Want To Do”, “It Ain’t Me Babe”, “Motorpsycho Nitemare”, “My Back Pages”. Sjøl er jeg ganske svak for morsomme “I Shall Be Free No.10″.

Hør smakebiter og kjøp Another Side of Bob Dylan på iTunes.
Kjøp CD-en Another Side of Bob Dylan på Play.com

Sjekk tekster og annet om albumet på bobdylan.com.