Bringing It All Back Home (1965)

Det som var av bruduljer da Bob Dylan tok farvel med protestbølgen, ble bare barnemat da Dylan gikk elektrisk. Bringing It All Back Home var et nytt stort steg i Dylans utvikling. Finner du ikke plata i samlingen din? Kanskje fordi den heter Subterranean Homesick Blues i platebutikkene i Europa.

Innspilt 14. og 15. januar 1965
Utgitt 22. mars 1965

Låter:
Subterranean Homesick Blues
She Belongs To Me
Maggie’s Farm
Love Minus Zero (No Limit)
Outlaw Blues
On the Road Again
Bob Dylan’s 115th Dream
Mr, Tambourine Man
Gates of Eden
It’s Alright Ma (I’m Only Bleeding)
It’s All Over Now, Baby Blue

Når du hører denne plata i dag, er det kanskje vanskelig å forstå at dette av mange ble regnet som “bråkemusikk”. Men i 1965 var det å plugge inn elektriske gitarer en ting ikke alle skulle gjøre. Og aller minst mannen som noe motvillig var blitt The Voice of a Generation med kassegitar og sterke politiske tekster.

Avskjeden med protestbølgen tok han allerede på forrige plata, men at han attpåtil kunne selge seg til pengedjevelen ved å gå elektrisk var mer enn hans gamle fans kunne tåle. Det var egentlig ikke så farlig. For med denne plata fikk han et nytt og mye større publikum. Dylan revolusjonerte med denne plata – og de to neste – poprocken i den vestlige verden. Mens Beatles sang Love Me Do og She Loves You, presterer Dylan allerede i løpet av den første sangen på denne plata å komme med flere poetiske gullkorn enn andre kan drømme om et helt liv. For eksempel:

You don’t need a weather man
To know which way the wind blows

Don’t follow leaders
Watch the parkin’ meters

Se videoen til Subterranean Homesick Blues – av mange regnet som verdens første rockevideo. (artikkelen fortsetter under videoen)

På It’s Alright Ma, får vi et annet sitat som har fått evig liv etter hvert som amerikanske presidenter har gjort seg bort. Ikke minst George Bush jr måtte tåle at publikum jublet ekstatisk hver gang Dylan spyttet ut:

Even the president of the United States sometimes have to stand naked

Plata ble spilt inn i løpet av et par januardager: Bandet var med på de sju sangene som utgjør A-siden på LP-en – på B-siden får vi fire akustiske låter. Ironisk nok er det de fire akustiske som alle får klassikerstatus i ettertid. Mr. Tambourine Man skulle egentlig ha vært med på Another Side of Bob Dylan, og sammen med Gates of Eden, It’s Alright Ma og It’s All Over Now utgjør den en fantastisk vinylside!

Litt humor er det også her: Bandet er ikke helt våkent når Dylan drar i gang Bob Dylan’s 115th Dream, og Dylan stopper opp etter noen strofer. Normalt kutter man slikt fra den endelige versjonen, men Dylan insisterte på at feilen skulle være med på plata.

Det er flere tolkninger av albumtittelen. Den vanligste er at Dylan bringer rocken tilbake fra England til USA der den hører hjemme. En annen er at Dylan sjøl går tilbake til den musikken han først starta med hjemme – som skolens bråkete Little Richard-wannabe.

Også albumcoveret er tolket av mange. Borte er de nærmest agitatoriske plakatene – her får vi en dresskledd Dylan med en rødkledd Sally Grossman i bakgrunnen. Katten på coveret er Dylans egen – med det klingende navnet Rolling Stone. Et nærmest psykedelisk bilde som viser den forandringen Dylan er i ferd med å gå gjennom.

Etter plateutgivelsen drar Bob til England i april 1965 på sin aller siste helakustiske turné. Han blir mottatt som en popstjerne, og han blir møtt av pressefolk så gammelmodige og kunnskapsløse at jeg er flau på standens vegne. Men Bob Dylan er med denne plata etablert som verdensstjerne.

Min vurdering:
Dylan tar kjempesteg nesten hver måned denne perioden, og Bringing It All Back Home setter nye standarder for hva som kreves av en rockartist. Det var mange med honey-love-kiss-baby-tekster som fikk Dylan rett i fleisen. Det var greit nok at han hadde sterke tekster som visesanger, men her inntar poeten en scene der ordene hittil var av det enklere slaget. Jeg synes det er to uinteressante sanger her: Outlaw Blues og On The Road Again. Og Bob Dylan’s 115th Dream er mer morsom enn glitrende. Men ellers er det 6-er på terningen til alt annet. En klassiker av et album – og det første av tre album som seinere skulle regnes som tidenes førsterekke.

Mer om Bring It All Back Home på bobdylan.com.

Kjøp Bringing It All Back Home på Amazon.com